En kan ofte lese kommentarer til avisartikler og oppleve nedsettende utsagn om bønder. Gjerne kommentarer som virker fordummende på bønders vegne. Tenkt bare på uttrykket "bønder i by'n" som en som ikke kan å kjøre i byen. For ikke å snakke om aggressiv kjøring hos bilister som ligger i kø bak en traktor. Nå skal ikke jeg påstå at jeg aldri har tenkt det samme når jeg har ligget bak en traktor, og vil raskere frem enn det situasjonen tilsier, spesielt ikke når traktoren ikke svinger til siden for å slippe fram køen. Det er gjerne når jeg kommer forbi, fram til destinasjonen, eller kommer hjem at en begynner å reflektere: Lønnet det seg å hisse seg opp? Var det fornuftig bruk av energi? Ofte føles det gjerne godt der og da å få ut frustrasjon, men nå var det ikke det som var poenget i dette blogginnlegget.
I etterkant av tv-programmet "Bønder I Byen", som jeg for så vidt har sett flere episoder av, så har jeg reflektert litt rundt dette, og tenkt tilbake på da jeg gikk på videregående. Da gikk jeg, som byjente, på naturbrukslinja på Hvam videregående skole i Nes, Akershus. Tilsvarende som uttrykket "bønder i by'n", fikk vi jo "byfolk på landet".
De siste dagene har tankene surret rundt det om vi skal være litt mer takknemlig ovenfor hverandre. Det er vel lettvint å irritere seg over små ting i den store sammenhengen, og tilsynelatende vanskelig å ta seg tid til å sette pris på de små ting. Derfor vil jeg nå si:
Takk til den norske Bonden
Takk for at du står opp grytidlig for å sørge for at jeg har melk i kjøleskapet
Takk for at du bruker den tida det tar å samle inn egg slik at jeg kan lage omelett til frokost
Takk for at du tar vare på åkrene dine slik at jeg har mel og grønnsaker i kjøleskapsskuffen
Takk for at du bruker utallige timer i skogen slik at jeg har et hus å bo i
Takk til de som bidrar med kunnskapen sin om landbruk slik at jeg kan forstå bedre hvordan det henger sammen
Takk til de som tar vare på dyrene sine slik at jeg vet har produkter av god kvalitet til å lage mat av
Takk til de som vokter dyrene sine mot trusler for enhver pris
Takk til de som holder ut i yrket tross arbeidsbetingelser som mange av oss andre ikke ville ta i med en glødende tang
Takk
