Om det å blogge

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvorfor jeg blogger. En ting er sikkert, jeg tjener ikke på bloggingen. Det kan fuglene ved den tomme frømateren fortelle dere om. Ei heller har jeg intensjoner om å tjene på den. Før jeg skriver videre vil jeg presisere at dette er mine generelle betraktninger og ikke noe annet.

Så hvorfor blogger jeg? Jo, fra tid til annen er det lett at det bobler inni meg. Om det har med å gjøre at jeg har opplevd noe positivt og vil fortelle om det, eller dele en erfaring som ikke var så godt - så blir bloggingen som en lufteventil. Det kan også hende at jeg har opplevd noe som jeg vil dele med andre, enten i den meningen å rett og slett fortelle om noe, eller å søke svar og erfaringer fra andre, om det samme. Er det bare jeg som opplever det?

Jeg er lidenskapelig opptatt av hunder og føler virkelig jeg har "kommet hjem" med tanke på å finne min hunderase, nemlig Portugisisk vannhund, eller Portis, som jeg som regel kaller den. Jeg blir stadig forbauset over rasen og oppdager nye sider ved den. Andre kan fortelle om rasen og hvor fantastisk den er, men ingenting er som å oppleve det selv. Det å se hvordan den jobber med nesa i skogsbunnen på jakt etter hvor sporet går eller så se den boblende gleden den viser på agilitybanen. Arbeidslysten, utseendet, egenskapene, personligheten, ja,de er rett og slett "hunden i mitt hjerte".

Nå var det ikke portisen jeg skulle skrive om. Der ser dere, hvor lett det er å spore av. Spore tilbake - det å blogge. Hva en skal skrive om, hva en KAN skrive om og hvilke regler en må forholde seg til. Jeg ønsker å ta en liten oppsummering rundt dagens research på området og dele det med dere.

Som blogger er det en hel del en må forholde seg til. Noe av dette er:

• Ytringsfrihet. Dette handler om retten til å kunne ytre seg om mye og mangt. Ytringsfriheten er en av grunnpilarene til demokratiet. Likevel er det viktig å huske på at ytringsfriheten ikke er absolutt og har enkelte begrensninger, noe du kan lese mer om her: http://snl.no/ytringsfrihet. Kardemommeloven oppsummerer det hele ganske greit: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. OG for øvrig kan man gjøre som man vil. 
• Åndsverkloven. Skal du dele bilder eller annet materiale som ikke er ditt, så må du faktisk spørre om lov til å bruke det. Det er masse som er beskyttet av åndsverkloven. Søk gjerne på www.lovdata.no for å lese om den, eller les mer her: http://info.blogg.no/1342093340_blogger_og_opphavsret.html
• Markedsføringsloven. Tjener en penger på bloggingen så skal en forholde seg til denne loven. Det er nærmere beskrevet her: http://www.forbrukerombudet.no/2011/04/forbrukerombudets-veiledning-om-markedsfoeringsloven-til-bloggere
• Lojalitetsplikten. Dette har med å gjøre en gjensidig plikt parter har ovenfor hverandre i et offentlig forhold, og da mener jeg ikke kjærlighetsforhold mellom to mennesker, men i sammenheng med arbeid eller organisasjonsarbeid. 
• og sist, men ikke minst: Ettertanke. Jeg synes en god regel ofte kan være: har en ikke noe positivt å si om andre, så la være. Vær varsom med navn og situasjoner om det er negativ omtale. 

Nå er det ikke meningen å ta fra bloggere motet med å oppsummere dette, men å gjøre andre bevisst på hva og hvordan en skriver. Jeg er en lykkelig leser av andre blogger og jeg gleder meg til å lese enda flere.

I begynnelsen var jeg veldig skeptisk til blogging og så ikke helt poenget. Det er vel det som ofte skjer når noe nytt kommer på markedet: skepsis. Det tok meg lang tid å i det hele tatt opprette en FB-profil. Etterhvert som jeg ble fortrolig med FB, så kom behovet for å skrive mer. Etter diverse kommentarer på at statusene mine var så lange, så manglet jeg liksom noe. Ikke hadde jeg en dagbok ved nattbordet og jeg så poenget med kommentarene om lengde på status. Jeg skrev jo statusene for å dele erfaringer og meninger. Svaret ble bloggen. Etter all egenopplevd skepsis til nye ting, så kan jeg ha stor forståelse for at noen er mer private enn andre. Sikter ikke til noen bestemt her, bare for å gjøre det klart. Likevel tror jeg toleranse blir et viktig ord. Ikke alle er like - og det er helt greit.