Gjør mot andre slik du vil...

....at andre skal være mot deg...

Som en selverklært rar og gal person har jeg til tider mange tanker i hodet, og det skrives for å kunne fordøye inntrykk. I dag, etter to dager på hundeutstilling i Drammen på fredag og lørdag, er en lik dag - hvor det er flere tanker som svirrer rundt i hodet. Om det å jobbe for det en tror på, om det å være et medmenneske, om det å være mot andre slik en ønsker å bli behandlet selv... Om det å ha en lidenskap, en hobby som er med på å gi livet mening, om det å ha venner og familie. Om det å ha firbeinte læremestre.

Nora er et fortryllende vesen, lille puffen til mamma og meg. Hun er så super på mange måter, og jeg velger å stille henne fordi jeg virkelig tror på at hun kan gjøre det bra. Hun er den første puffen jeg stiller, og jeg vet at jeg har mye å lære om både rasen, pelsstellet og det å stille henne i ringen. Det hele er en prosess, en vei å reise langs. På den veien er jeg så utrolig takknemlig for alle tips og hjelp jeg kan få - jeg vet jeg har mye å lære! Ingen nevnt, ingen glemt. I helgen tok lille Nora sitt første (og jeg håper: ikke siste) cert. Det første av flere steg på veien til championatet. Er så stolt av henne, som gir alt hun kan. Hun er ung og har fremtiden foran seg, og jeg gleder meg :)

Jeg har vel sagt det før, og jeg kommer til å si det igjen: mange mener mangt om utstillingsmiljøet. Og det levner vel liten tvil om at det til tider kan være drama og grupperinger av ulik sort herunder. Folk som holder seg for seg selv, til tross for at du er i nærheten og forsøker å få kontakt. Jeg ser det foregå på hver utstilling jeg er på med hundene. Folk som har samme rase, men som ikke snakker sammen - av en eller annen grunn. Grunner til dette kan sikkert være mangt,og noen av de fullt ut forståelige, men det er ikke disse menneskene, eller disse grunnene jeg vil snakke om.

Det er menneskene som bryter denne isen. Menneskene som kommer bort til deg for å slå av en prat, eller gi deg tips. De som ønsker deg velkommen rundt ringen, som ny utstiller av rasen. De som hjelper deg når tiden blir knapp mellom to eller flere ringer. De som deler av kunnskapen sin og viser medmenneskelighet. De som gir deg en iskaffe når blodsukkeret er lavt etter en lang dag. De som smiler og er oppriktig glad på dine vegne når det går bra, og de som støtter deg når skuffelsene er der. De som hilser og de som tar seg tid til å si "hadet bra" når de går. Jeg vil av hele mitt hjerte rose disse menneskene, som gjør at utstillingsmiljøet er noe jeg tror på. Det er et slikt menneske jeg ønsker å være i, og rundt ringen - og for øvrig i livet ellers. Jeg kan sikkert si og gjøre ting som er uforståelig for andre. Valg jeg gjør, noe sagt i kampens hete - ting som burde sies, eller det som helst skulle ha vært usagt. Shit happens, liksom.

I det store og det hele så forsøker jeg etter beste evne å leve etter et gyldent prinsipp: Gjør mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Kanskje blir du ikke møtt på den måten du ønsker, eller får like mye tilbake - men jeg vil i alle fall gjøre mitt beste, og på det viset kunne stå med "ryggen fri", om du skjønner.

Videre. Sist helg fikk jeg besøk av en annen puff - Maja. Hun har vært hos meg siden og har kommet til meg via familie. En del av familien som jeg ikke har hatt så god kontakt med, men som jeg også har savnet. Nå skal jeg ikke så inn på hva som ligger der, for det er ikke relevant for hva jeg tenker om Maja. Jeg er bare så ubeskrivelig glad for å ha fått bedre kontakt med den delen av familien min, og som med så mange andre: det er hundene som knytter oss sammen. I dette tilfellet, lille nurket Maja. Maja, som slik inn i flokken min som bare Maja kan. Maja, som på få dager har lært meg mye om en av rasene jeg ønsker å ha oppdrett av (på sikt). Maja, som snart vil bli en del av flokken min og fortsette å være en av mine firbente læremestre. Jeg forventer ikke at alle skal forstå valget mitt, men jeg vet med meg selv at dette er så riktig - på mange måter. Jeg forventer heller ikke at alle skal like det, men jeg håper på at det vil bli respektert likevel. Med mange støttespillere som har samme rasen - god kontakt med oppdretter og med de hun har vokst opp hos - så er jeg overbevist om at dette vil gå bra. Velkommen, Maja!

Ha en god søndag alle sammen, i fred og ro med deres kjære to- og firbente!

Tanker om den første dagen i ny jobb

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter første arbeidsdag i ny jobb, og jeg må bare si først som sist. Den var en meget positiv opplevelse. Fortsatt mange inntrykk som skal fordøyes, men jeg kjenner litt på den følelsen av at: jeg gleder meg til onsdag (som er neste arbeidsdag). '

Opplegget var lagt opp slik at alle som var nyansatte ved skolen, og deres faddere, hadde en egen dag med informasjon og omvisning. Vi fikk adgangskort, ble tatt bilde av og fikk tildelt vår personlige pc. Vi startet dagen med frukt og drikke og vi fikk vite om historien til skolen, om hvilke distrikter elevene kom fra, om rutiner og ikke minst hvilke forventninger skolen hadde til oss som var ansatte. Nå var det ikke en belærende tone vi ble møtt med, men det føltes mer som en pep-talk: alle elever har noe i seg, elevenes behov for å bli sett og hørt og gjensidig tillit mellom alle ved skolen. Et veldig inspirerende foredrag fra rektor om dette. 

Etter en varm lunsj med den beste kyllingpaien jeg har smakt, så var vi invitert på en busstur i bygda. Denne kjenner jeg jo for så vidt fra før, men det var gøy å se hvordan skolen (igjen ved rektor) presenterte bygda, og jammen lærte jeg ikke noe nytt. 

Tilbake på skolen var det mer praktisk informasjon, omvisning på skolen, høytidelig overrekkelse av nøkler og vi fikk vite hvor vi skulle sitte og jobbe. Alt var klart til oss, til og med bøkene vi skal bruke i undervisningen lå klare til oss på pulten, med navn og greier. 

Jeg sitter igjen med en følelse av å bli møtt med stor respekt, og jeg føler at terskelen for kontakt mellom ledelse og øvrige ansatte var lav. Ingen spørsmål var for dumme og jeg tror jeg kan snakke for flere av oss nyansatte når jeg sier at vi virkelig følte oss velkomne ved Sørumsand videregående skole i dag. 

Endelig i gang igjen!

Pløying av pensum: Mentalbeskrivelse/mentalundersøkelse

Formål: Vurdere hundens mentale egenskaper. Avsløre styrker og svakheter. Bli bedre kjent med hunden. Trene riktigere. Egnethet for avl.

Når: Etter andre løpetid,  minst ett år gammel. Frisk og uthvilt. Ikke like før en løpetid. Uten forstyrrelser.

Fortest:

• Tilgjengelighet
• Kontakt
• Førbarhet
• Lek
• Forsterker
• Søk

Test tilpasset formål. Hva skal du med testen?

Begreper:

• Tilgjengelighet
• Kamplyst
• Forsterker
• Belønning
• Temperament/livlighet
• Forsvarslyst
• Skarphet
• Dådskraft/mot
• Hardhet/avreagering
• Nerver
• Søkslyst
• Søksevne

Hvor begynner vi?

• Stille spørsmål til hundefører:
• Er hunden grei med mennesker?
• Vurdere hvilken rase det er, hva ligger til FCI-gruppa den kommer fra. Noen grupper har store variasjoner. Kan vite noe om opprinnelig bruksområde og hvilke egenskaper som er avlet frem. Ved blandinger, se etter mulige forklaringer på atferd baser på hva som ligger bak hunden. Vet vi ikke raser, stille spørsmål med utgangspunkt i begrepene nevnt over. Hva kan hundefører fortelle her? ER hunden en kylling som ikke følger opp trusler, sliter den med å roe seg ned, klarer den å konsentrere seg om en oppgave?

Pløying av pensum: Atferd

Begreper

• Ervervet bitehemming: I hvilken grad hunden holder tilbake alvoret i bittet, behersker seg. Stor bitehemming: mykt bitt/holding. Lav bitehemming: Biter for å skade.
• Amplitude: Med hvilken intensitet atferden forekommer. 
• Agonistisk: ulike signaler som forekommer i forbindelse med atferd/aggresjon. Agonistisk rynking: løfte leppa, stramme munnviker.
• Etologi: Systematisk studie av dyrs atferd under naturlige forhold

Ulike typer av aggresjon

• Allianseaggresjon: Utgangspunkt i sosial usikkerhet. Redde hunder blir aggressive når de er sammen med eier eller hunder de er alliert med, type egen flokk. 
• Barriereaggresjon: Redde/frustrerte hunder blir aggressive når de blir hindret for å få tak i det som utløser aggresjonen. 
• Sykdomsfremkalt aggresjon: Aggresjon forårsaket av medisinske problemer. 
• Ressursrelatert aggresjon: Aggresjon for å forsvare ressurser. 
• Forsvarsaggresjon: Angrep er beste forsvar. En hund som blir angrepet kan vise aggresjon for å forsvare seg. 
• Dominansaggresjon: Lederskapsduell/uenighet. Dominansutfordringer. Eller at hunden oppfatter en situasjon slik. 
• Medikamentindusert aggresjon: Bivirkninger av medisiner eller ved forgiftning. 
• Fryktaggresjon: Den redde hunden blir trengt opp i et hjørne og har ingen annen mulighet til å få ut sin frustrasjon, enn å vise aggressive signaler.
• Idiopatisk aggresjon: Uforutsigbar aggresjon som ikke kan plasseres i en annen aggresjonskategori. Lumskhet.
• Aggresjon innen samme kjønn: Noen hunder sloss bare med det samme kjønn. 
• Maternal aggresjon: En tispe forsvarer valpene sine.
• Aggresjon forårsaket av smerte: Hunder som er syke, skadet, eller kronisk smerte kan vise aggresjon på grunn av dette. En skadet hund kan bite for å avverge videre berøring av en ømt bein. 
• Lek som utarter: Det koker over for hunder som leker og det blir til en kamp. 
• Manglende sosiale lekeferdigheter: En hund som ikke vet hvordan den skal leke, kan reagere med aggressive signaler om en hund gjør lekeutfall. 
• Jaktaggresjon: Aggresjon for å skaffe seg mat. Ulven på jakt. 
• Aggresjon med utgangspunkt i sosial usikkerhet: 'kan være frykt-, forsvars- eller "la meg være i fred-aggresjon"
• Straff-utløst aggresjon: Fysisk avstraffelse kan utløse en forsvarsbasert aggresjon. 
• Omdirigert aggresjon: Hunden må "lette på frustrasjonstrykket" og lar frustrasjonen gå ut over andre. 
• Ressursforsvar: Forsvare åpenbare ressurser.
• Ritualisert aggresjon: Truende uttrykk som brukes som kommunikasjon. Løfte på leppa og vise tenner for å advare. Metasignaler: tilleggsinformasjon gjennom blant annet kroppsholdninger, lyder. Gjør en ting, men viser samtidig andre ting. 
• Sosial aggresjon: aggresjon som vises mot andre individer, uansett art. 
• Underdanig-aggressiv: Reagerer på trussel med underkastelse/dempende signaler, men samtidig vise aggressive signaler. Den truende hunden kan ignorere underkastelsen og øke trusselen. "Han gir seg faen ikke!"
• Territoriell aggresjon: Forsvare eget revir. 
• Innlært aggresjon: Angripe på kommando.

Kroppssignaler

• Ører
• Lepper
• Holdning av hode
• Holdning av rygg
• Labber
• Hale
• Bevegelse
• Øyne/blikk

Kroppsspråk/atferdssignaler

• Dempende signaler
• Tilfredsstille behov
• Seksuell opphisselse
• Angrep
• Unnvikende
• Bjeffende utfall
• Tispekrig
• Bitehemming
• Kroppstakling
• Lekebue
• Boksing
• Snusing i baken
• Klemming
• Ekskresjon

Pløying av pensum: Sentrale begreper

Straff og forsterkning

• To måter å omtale konsekvensen av påvirkning av atferd. 
• En forsterker: Godbit, leke - noe som betyr noe for hunden og som hunden vil ha
• En straff: Ubehag/smerte som betyr noe for hunden og som hunden vil unngå
• Straff: atferden blir mindre sannsynlig
• Forsterkning: atferden blir mer sannsynlig
• Positiv: stimulus tilføres
• Negativ stimulus fjernes
• Positiv forsterkning: stimuli tilføres, og atferden blir mer sannsynlig
• Gir godbit etter ønsket atferd, og atferden blir mer sannsynlig.
• Positiv straff: stimulus tilføres og atferden blir mindre sannsynlig
• Gir ubehag/smerte og atferden blir mindre sannsynlig, strømming for å få sauereine hunder.
• Negativ forsterkning: stimuli fjernes og atferden blir mer sannsynlig
• Ubehaget fjernes og atferden blir mer sannsynlig, presse baken ned i sitt med hånda, og trykket fjernes. 
• Negativ straff: stimuli fjernes og atferden blir mindre sannsynlig
• Godbit fjernes og atferden blir mindre sannsynlig.

Viktige former for læring

• Habituering: Reaksjonen avtar i styrke for hver gang hunden møter det som utløser en reaksjon. En venner seg til det som stimulerer /skjer og reagerer mindre og mindre på det. 
• Sensitivering: Reaksjonen øker i styrke for hver gang hunden møtes stimulus. Motsatt av habituering. 
• Klassisk betinging: Pavlov. Stimulus utløser en refleks hos hunden. Mat utløser sikling. Ubetinget stimulus - ubetinget respons. Det skjer uansett. 
• Operant betinging: Atferd styres av de konsekvensene atferden får. Atferd-konsekvens. Stimulus-atferd-konsekvens.
• Observasjonslæring: Hunden observerer hva andre hunder gjør, og etteraper dette. For eksempel en uredd hund KAN bli nervøs av å være sammen med en redd hund på nyttårsaften. 

Ekstinksjon

• En slutter med å forsterke tidligere forsterket atferd. Forutsetter at en kjenner forsterkeren som opprettholder atferden.
• Eksempel: En gir ikke godbit for hver repetisjon hunden gjør, men gradvis sjeldnere. 

 

Shaping

• Vi setter kriterier for atferd og belønner hunden når den utfører handlinger som nærmer seg kriteriene. 
• Eksempel: Vi vil at hunden skal slå av lyset med lysbryteren på veggen: vi kan belønne at hunden står vendt mot veggen, ser på veggen, ser på bryteren, går nærmere veggen, inntil veggen, snuser på veggen, snuser høyere på veggen, løfter på frambenet inntil veggen, løfter på begge frembena inntil veggen, står på bakbena og støtter seg til veggen, tilfeldig berøring av lysbryteren med labben, mer konsekvent berøring av lysbryteren med labben. Alt dette FØR vi legger på en kommando. 

Baklengskjeding

• Hunden kan det siste elementet før vi legger på det nest siste osv. Slik vet hunden hva den skal gjøre når den får en oppgave. Bygge på noe som er kjent. 
• Eksempel, innlæring av apport: Belønne interesse for apportbukk, gripe om apportbukk, holde apportbukk, sitte i utgangsstilling og gripe+holde apportbukk+avlevering, gripe/holde apportbukk+gå rundt fører+sitte i utgangsstilling+ holde apportbukk+avlevering, ikke gå tilbake til fører uten å ha med apportbukken gitt av medhjelper, ikke gå tilbake til fører før den selv har plukket opp apportbukken, gå selv ut og hente apportbukken+tilbake til fører for korrekt avlevering. 

Timing

• Hvilken atferd som forsterkes avhenger av når forsterkeren kommer. En forsterker som blir gitt for sent, vil kunne utløse uønsket atferd eller skape forvirring for hunden. En presis forsterker vil kunne understreke for hunden at den gjør riktig. 

Stimuluskontroll

• Vi har stimuluskontroll på en atferd når:
• Hunden gjør x når du sier x
• Hunden ikke gjør y når du sier x
• Hunden gjør ikke x hvis du sier y
• Hunden gjør ikke x hvis du ikke sier x
• Du har stimuluskontroll på "ligg" når hunden legger seg når du sier ligg og ikke ellers. 
• Metoder for oppnåelse av stimuluskontroll:
• Gi kommandoen samtidig som når atferden utføres frivillig
• Gi kommandoen like før atferden utføres
• Test kommandoen i stadig vanskeligere situasjoner, generalisering. 
• Belønn kun atferden hvis signalet er gitt.
• Gi andre kommandoer og ikke forsterk atferden hvis den utføres - og gi deretter riktig signal og forsterk!
• ds

Pløying av pensum, del 3: Kompendie av Morten Bakken "Hund - atferd og avl"

Hundens opprinnelse

• Sannsynlig Bakgrunn fra ville dyr av hundeslekten: Ulv, Coyote, Sjakal, 
• Charles Darwin
• Konrad Lorentz: grunnlegger av den moderne etologien (biologisk studie av dyrs atferd)
• Domestisering av ville dyr, målrettet avl, innkryssing av ville dyr i enkelte raser
• Benrester fra ca 300000 år tilbake
• Flokkdyr med struktur seg i mellom
• Viktige oppgaver opprinnelig: varsle mot inntrengere. Leirplassens renovatører.

Hunderaser

• 3-4000 gamle spor av hundetyper vi kjenner i dag
• Avbildinger av enkelte hundetyper fra Asia (mastiff), Midtøsten/Egypt (mynder), Kina (pekingeser), England (jakthundtyper)
• Romerne var bevisste på tidlig kontakt med hunden med tanke på trening og bruk
• Virkelige rasehunder på slutten av 1800-tallet
• Engelske kennel klubb: 1873

Oppgave 1: Grunngi hvorfor vi skulle forvente eller ikke forvente forskjeller i aggresjonsfrekvens/type hos forskjellige hunderaser.

• Min refleksjon: 
• Hunder av pekingesertpyen fra Kina levde svært tett på mennesker og hadde trolig ikke den samme aggresjonen mot mennesker som for eksempel mastiffene fra Asia - som på sin side v og til ble brukt til ulike former for kamper/slossing. 
• Det kan også være naturlig å tenke at hunder som jakter i flokk, og på det viset kommer nærmere "urinstinktene", ikke lever så tett på mennesker som en hund som jakter tett med mennesker enkeltvis. 

Pløying av pensum, del 2: Geir R Nordenstam "Du er sjefen"

Hodet-ikke hjertet bør avgjøre valpekjøpet

•  Personlighet og livsstil
• Fornuft vs. følelser
• Er en klar for «hele pakka»? (stell, søl, bli mer bundet)
• Bruk tid for å finne rett type hund for hele familien
• Snakk med oppdrettere OG andre som har erfaring med den type hund du vil ha

Ulike typer valper

• Livlighet/ aktivitetsnivå
• Dominans
• Trenbarhet
• Følsomhet
• Sosiale egenskaper
• Hann/tispe

Tidlig læring

• Hos oppdretter:

o   Sosial oppførsel

o   Tilhørighet med hund/mennesker

o   Respekt, grenser, konsekvens

• De første dagene hos ny eier:

o   Videreføre det som er med fra oppdretter

o   Preging de første 4-5 ukene i nytt hjem

o   Investering i fremtid

o   Tenk gjennom og planlegg trening

o   Bruk situasjoner som kommer naturlig, eks: når valpen tilfeldigvis kommer mot deg, si «kom»

o   Ikke løpe etter valpen, kan ødelegge tilknytningen

o   Bli valpens helt!

o   BRA og NEI

o   Kjøreregler i hjemmet

o   Båndtrening

o   Miljøtrening

Valpens dressur

• Fra ca 4 mnd: dressurøvelser
• Være alene
• Natten
• Sikring, del av renslighetstrening
• Stueren
• Halsbånd og kobbel/line
• Hilsing på besøkende
• Når det ringer på

Innkalling 

• Et godt grunnlag kan legges fra dag en, ved å utnytte naturlige situasjoner
• Få noen til å holde valpen, gå/løpe vekk med en belønning valpen er interessert i
• Leke gjemsel i skogen
• Når valpen er uoppmerksom, gå unna, utnytt flokkinstinktet – valpen vil ikke bli alene
• Kun bruke innkallingsord om du er 100% sikker på at valpen vil komme – hvis ikke vil ordet miste sin verdi
• Langline kan være et redskap for å sikre en vellykket øvelse
• Viktig å være konsekvent. Ved å ikke være konsekvent lærer hunden at det ikke er så nøye – hele tiden.

Bygging av tillit

•  Være en trygg lader for valpen, bygge tillit
• Rose når valpen gjør bra ting
• Si nei når den gjør ugagn, MEN gi valpen et alternativ
• Unngå «lediggang»
• Kos
• Ro-trening

Summen av elementene gir kontroll

• God planlegging gir gode forutsetninger for gode resultater
• Du har ansvaret, lager reglene, viser hensyn – viser deg som en trygg voksen for valpen
• Gradvis øking i lengde på turer osv. For lite kan gi en valp full av f, for mye aktivitet kan stresse valpen. Se an!
• Forming av individer
• Preging (hos oppdretter) og etterpreging (nytt hjem)
• Kunne hundens språk
• Kjenne til valpens utvikling
• Valper vil teste grenser for å bli best mulig (naturlig drivkraft)

Fysisk fostring er deg og valpen

• Hunden orker det du har trent den til
• Kondis gjør seg ikke selv
• Godt grunnlag for trening legges fra dag en, både mental og fysisk trening – alt etter valpens forutsetninger!
• Med forutsetning av godt grunnlag fysisk, kan en sykle kortere turer ved ca 1 års alder. Lett kløv (type tom sekk for å venne seg til utstyr) er også ok.
• Kun egne flokkmedlemmer som sørger for trening, også i vill tilstand. Ikke medlemmer fra andre flokker/andre mennesker. Vær bevisst på hvem som gjør hva.
• Lek gjemsel med din valp – bare dere to. Skogen er ypperlig til dette!

Valpeoppdragelse

• Tid sammen med valpen og god oppdragelse, forebygger ugagn.
• Feil lært er også lært
• Valg av valp som ikke matcher ditt energinivå, kan by på utfordringer. Valpen kan blant annet bli mer selvstendig og gjøre mer som den vil.
• Be oppdretter om hjelp til valp av «rett valp»
• Ikke gi etter for trusler, en valp vil som regel prøve seg.

Hva gjør vi ved uønsket atferd

• Grunntanke: Valpemor og voksne hunder sier NEI til valper andre hunder når de går for langt.
• Valp:
• Nyp i øret, gå vekk
• Overser situasjonen totalt
• Tak i nakkeskinnet, NEI, løfte opp og sette ned
• Vannsprut etter NEI
• Gi alternativ aktivitet til det hunden gjør, avledning.
• Ved stadige gjentagelser: hunden har ikke forstått deg eller tar deg ikke på alvor – lære å skille dette

Valpekjøp og forberedelser

• Kjøp av utstyr
• Kan være et triks å ha metallenke mellom leiebånd og halsbånd – lære valpen å ikke bite i båndet
• Bilbur
• Oppholdssted for valpen, innendørs
• Begrens lekene, DU skal være morsom

Miljø, trafikk, støy

• Miljøtrening, oppsøke ulike miljøer og gjøre det til en trygg erfaring for valpen. Ha eventuelt med sekk som du kan ha på magen om valpen blir sliten og trenger ro.
• Kjør gjerne lenge av gangen. Ikke la valpen se ut, det kan gjøre den urolig. Velg en kjørerute med god vei og tilpass farten etter underlaget. Med god vei kan valpen tåle høyere fart og med hunpete vei osv… Starte tidlig med kjøretrening.

Valpens mat

• Tørrfor: Pris gjenspeiler ofte kvalitet
• Mye og lys avføring er ofte ikke et godt tegn
• Kjøttknoke for gnaging – rått, ikke varmebehandlet
• Vom er et godt tilskudd
• Juster matmengden etter valpens form
• Ha foringsrutiner
•  Vanningsrutiner – ved merkbart høyere aktivitet, ha også vanningsrutiner
• Følg med på pelsen: for eksempel: blank eller matt?
• Ingen panikk om valpen ikke spiser det første døgnet i nytt hjem – mange inntrykk kan gjøre sitt med appetitten
• Oppbløtt tørrfor eller ikke: se an om valpen får i seg nok vann. Ville hunder spiser ikke knekkebrød…

Om læring og dressur

·         En heltestatus vil være sterkere enn godbiter, og du kan være sikrere på at hunden gjør oppgaven for din skyld – ikke for godbiten. Det å bruke godbit effektivt, krevet god timing. God timing krever trening under veiledning og tett oppfølging. Ikke egnet for nybegynnerkurs.  «Pølsedressur» krever mye: timing, logistikk (håndtere hund, bånd, omgivelser og timing). Pass på at med godbiter at du ikke blir foringsautomat og at hunden ikke gidder når du har gått tom.  «Appelldressur»: eieren er forsterkeren, evt sammen med hjelpemidler. Være bevisst på kroppsspråk og mimikk under hundetrening. Hunden leser oss som en åpen bok! Også stemmebruk og tonefall. Unngå lettvinte løsninger. Lær hunden å gå pent i bånd, fremfor å bruke visse hjelpemidler som anti-trekk-sele. Ros ved god berøring og ros med stemme, rykk lett og press ned baken i sitt. Om hunden ikke setter seg ved hvert stopp, må du sørge for at hunden gjør det. Bruk påvirkning hunden forstår. Vær tydelig. Gruppeundervisning/trening kan være kjekt i en generaliseringsprosess. Tilpasse metodene etter at det lett skal kunne oppfattes av hele gruppa. Se an læringstempoet til DIN hund – mange faktorer påvirker hvor raskt hunden lærer. 

          Fire hovedforutsetninger for læring:

o   Hvor tydelig er beskjeden/kommandoen?

o   Hvor markert er påvirkningen?

o   Hvor presis er belønningen?

o   Hvor effektiv er belønningen?

·         Være bevisst på hundens forhold til belønning: superbelønning, styrke på belønning tilpasset situasjon

Jakt og forfølgelse

• Naturlig atferd
• Samspill mellom valp/unghund og andre – foreldre tar initiativ til «lek» (lek som i øving på voksenlivet som kommer)
• Innkalling vs skogstur
• Løpe etter hund, ikke helt uproblematisk. Kan ødelegge innkallingen, med mindre hunden er i «fri-kommando» og hunden er sikker på innkalling.
• Bruk av langline for kontroll under innkalling
• Gi «fri-kommando» før du kobler den av lina

·         Huskeregler

•      Start læring tidlig. Følg valpens forutsetninger ut i fra alder.

o   Legg vekt på nøyaktighet/timing

o   Feil lært er lært. Styr løringen.

o   Krev respons. Se an valpens alder.

o   Vær sikker på å lykkes: ikke gi kommando uten å være sikker på at hunden vil gjøre det

o   Entusiasme og glede!

Treningsdagbok

•  Letter planlegging av trening, et nyttig verktøy.
• Dagens øvelsesprogram
• Konsekvenstenking. Planlegg!
• Skriv status, hvordan gikk det?

·       Refleksjon

Hundens hjerne

·         Minnekarusell. Husker i bilder.

Samhandling med fille/biteknute

• Gir samhandling mellom hund og fører
• Bytteleker er ikke for alle. Se an din hund.
• Ved start tidlig nok, og ved å gjøre dette gøy, kan det være et nyttig treningsverktøy siden.

Flokkstruktur og rang

• Hunden er et flokkdyr. Flokkmedlemmene må kjenne hverandre for å fungere godt sammen
• Grenser og regler innen en flokk.
• En flokk trenger en leder.
• Flokktilhørighet.

Instinkthandlinger

• Smittsom atferd – kopiering av andre flokkmedlemmer
• Usikker fører – usikker hund
• Valpen og sau – noe kan gå bra i valpetiden, men ikke når den blir voksen og skal «finne seg selv»
• Jakt og kamp
• Ridderlighet, eksempel: to hanner som slåss, og den ene er mer dominant. For at kampen skal slutte, må den som underkaste seg ligge HELT stille. Ved god sosialisering og i møte med trygge hunder helt fra oppdretter, vil dette «hundespråket» gå rimelig ok. Ridderlighet kan brukes fra deg og til hunden i kontrollert lek. Hunden må føle seg trygg på deg. Ridderlighet og rettferdighet.
• Viktig å styre instinkthandlingene.
• Hoppe opp på mennesker: handling som fra hunden sin side er for å vise underdanighet.
• Gå ned på valpens nivå i hilsesituasjoner
• Hilsning-assosiasjoner-erfaring-nye situasjoner
• Markering: Revir, skrive i avisa.
• Uling og bjeffing
• Vaktinstinkt

Jevnlig ettersyn og røkt av hund

• Poter
• Negler
• Øyne
• Ake på baken
• Ørene
• Pelsen
• Bading
• Tenner
• Ormekur
• Vaksiner

Ti råd

• Uhell med kloklipp: klippe nerver.
• Hunden spiser sin egen avføring: ufordøyd mat. Tilsett gjerne vom.
• Hunden spiser annen avføring: avverge/avlede.
• Destuktiv når den er alene hjemme: Bur. Krever tilvenning.
• Matvegring: Ikke unormalt. Lite mosjon=lavt behov for energi. Foringsrutiner, ikke la mat stå fremme. Økt aktivitet gir økt appetitt. Vurder smakelighet på for.
• Jaging av gjenstander/folk: øv på situasjoner med langline. Vurder hundens terskel for å jage.
• Irettesettelse: Behov avhenger av oppdragelse. Mangel på tillit: bygg den
• Tisser inne: Se på årsak. Vurder renslighetstrening. Medisinske årsaker. For/vannrutiner
• Bjeffer når den er alene hjemme: Babycall. Medhjelper hjelper til med simuleringen av at du drar. Korrigering/avledning med stemme for å bryte mønsteret.
• Bevisst på kommandoord.
• Ved bruk av NEI under trening, gi hunden et alternativ og ros for dette!
• Lag deg rutiner som du vil ha
• Ikke dill og dall – sett krav, etter hundens forutsetninger

Pløying av pensum, del 1: Turid Rugaas "Nye - Hva gjør jeg hvis hunden drar i båndet?"

«Hva gjør jeg når hunden drar i båndet»,

Turid Rugaas – notater til boka

  

Forord

• Bakgrunn for boka (hva som sto øverst på hva folk ville lære hunden sin)
• Forsøk med 204 frivillige
• Hovedprinsipper ved metoden (stramt bånd, stopp – slakt bånd, ros)

Hvorfor drar hunden?

• Kan forsterke hundens erfaring om at den kommer dit den drar
• Vi har misforstått hvordan hunden lærer: hunden drar for å unngå rykk i båndet
• Hunden vil bort fra deg
• Flexi line: konstant drag i lina, hunden lærer ikke
• Stress: mas rundt tur, selve båndet, generelle årsaker, eventuelt helseproblemer
• Helseplager som fører til stress og hunden vil unna
• Feil innlæring: Feil timing av belønning eller korrigering
• Konklusjoner: Stopp og stå stille når hunden drar. Ikke vær sur/sint og ubehagelig. Hjelp hunden til å gjøre riktig. Ros og belønn dette. Bygg tillitsforhold til hunden. Unngå helseskader. Unngå rykking og å dra i båndet. Gjerne sele. Ved stress: se på hundens livssituasjon.

Oppskriften

• Nøytral lyd for oppmerksomhet. Prinsipp som klikk og godbit.
• Lyd og bevegelse. Hunden kommer etter deg.
• Varier retning.
• Samme øvelsen i bånd. Bruk lyd til å slakke båndet.
• Øk gradvis lengden du går.
• Ved stadig mestring, færre godbiter, men alltid ros.
• Bruk lyden ved passering og ting hunden vil bort til. Gå i bue om nødvendig.
• Øv med stadig mer forstyrrelser.
• Stopp og stå stille om hunden glemmer seg.
• Bruk lyden når du ønsker oppmerksomhet.
• Øk lengden på øktene gradvis. Skift utstyr, ta pause eller slipp hunden løs når økten er ferdig.
• Utstyr: Sele eller «snille» halsbånd. Bånd som er 2-3 meter. Godbiter/taske.

Problemer som kan oppstå

• Hunden kan ha vanskelig for å ta kontakt: Kan skyldes dårlige erfaringer. Mange godbiter, bevege seg baklengs: da blir det lettere for hunden å ta kontakt. Godbit inntil kroppen.
•  Løper rundt: Kan skyldes at du venter for lenge. Når hunden snur seg, gå annerledes slik at hunden følger etter.
• Hunden går på plass: Å gå pent i bånd på tur er ikke en dressurøvelse! Hunden kan gå hvor den vil, om båndet er slakt.
• Biter i båndet: Kan skyldes negativt stress: for lange turer som valper, medisinske problemer, løping, leking, hisser seg opp over noe i nærheten, mye kjefting. Biting i båndet kan sees som en overslagshandling.
• Hører ikke: Dårlig hørsel? Noe annet er mer interessant; ikke kjeft, det skjønner ikke hunden. Prøv igjen senere. 
• Hunden henter godbit og stikker: du er for treig til å endre retning.
• Hunden klarer å dra deg bort til noe: Du er for treig til å fange oppmerksomheten.
• Travelt opptatt av andre: Ha tålmodighet.
• Hunden ser ikke på deg eller mot deg: Har du vært for streng? Tenk på hvordan du gjør det: rolig og vennlig.
• Stressymptomer: Vurder metodene dine, lengde på økter, vanskelighetsgrad.
• Hunden glemmer seg bort: Påminnelse med kjent signal
• Hunden går veldig sakte: Medisinsk. Prøver å unngå deg.
• Tar ikke godbiter: Skyldes stress. Finn supergodbit. Hvis det ikke funker: ro ned trening. Rolige omgivelser. Eventuell kartlegging av kronisk stressnivå.
• Snuser i bakken: Rasekunnskap? Hunden prøver å dempe eieren. Se på deg selv.

Utstyr som bør unngås

• Grimer, snutehalsbånd: ubehagelig, kan forårsake depresjon, tar fra hunden muligheten til å se seg rundt. Øke stressnivå
• Gå-pent-seler, seler som går under beina på hunden: Hemmer hundens bevegelser. Kan gi gnagsår.
• Pigghalsbånd: Smertefullt.
• Retrieverhalsbånd: full strup som ikke løser seg ut så lett. En for lettvint løsning. Ok til opprinnelig bruk.
• Veldig korte bånd: Stramt med en gang, hindrer hundens naturlig atferd.
• Oppsummert: Det kan være ubehagelig, helseskadelig, lære hunden redsel og aggressiv oppførsel.
• «Utstyr»: all form for avstraffelse.

Læring ved assosiering

• Slik hunder lærer.
• Sinne, avstraffelse, ubehag: Hunden vil ikke komme, blir usikker, ødeleggende for forholdet mellom hund og eier. 
• «NEI» når den ser på noe: Hunden kan lære at det den ser på medfører ubehag (angrep er beste forsvar). Det virker kun forsterkende på hundens negative atferd.
• Viktig med positive assosiasjoner og at hunder gjør det som er lystbetont.

Valper

• Kort konsentrasjonstid. Korte økter. Korte avstander.
• Øk gradvis og sakte, lengde på turene.
• Valper glemmer fort, ingen stor krise.
• Masse godbiter.
• Signal for oppmerksomhet.

Den voksne hunden som drar

• Alle hunder kan lære! Det er aldri for sent!

Daglig bruk

• Sele + vanlig bånd
• «Følg-med-lyden» når du møter noe, gå i bue for å være sikker på at det ikke skjer noe. SE an buen til hunden.
• Repetisjon: Stopp når båndet strammes og stå stille. Bruk oppmerksomhetslyd og «følg med». Ros idet hunden snur seg. Noen skritt i en annen retning. Gå videre.

På kurs

• Tren båndtrening i serpentiner mellom kjegler. Mer variasjon.
• Slalom mellom gjenstander.
• Møtesituasjoner.
• La noen trille noe hunden skal gå utenom.
• Lag konkurranse ut av det å gå mellom/gjennom/forbi ulike typer gjenstander.

Avslutning

·         Drøm om et samfunn hvor hunder får lov til å være hunder. Planlegg treningen tidlig. Bygg tillit. Ikke skyld på hunden om feil skjer.

Kilder:

http://nydalenbokstue.no/produkt/dyre-og-fuglliv-fisker/hva-gjor-jeg-nar-hunden-drar-i-bandet-turid-rugaas

Tanker rundt det å våge...

Et kjent ordtak sier at "Den som intet våger, intet vinner". Den som aldri tør å prøve, vil heller ikke finne ut hva som ligger i vente i fremtiden, vil aldri oppdage nye ting og så videre. Alt fra å prøve nye matretter, for eksempel sushi for første gang, eller for en 5 åring som ikke har smakt hjemmelagd fiskegrateng. Det å våge er vel noe som gjelder i alle aldre, og på ganske så mange felt - både små og trivielle felt og områder som går dypere.

Et annet uttrykk som vel omhandler noe av det samme er "Brent barn skyr ilden" og handler om, slik jeg tolker det, at har du brent deg på noe en gang, så er du mer forsiktig neste gang. Det kan gjelde alt fra varm kaffe eller tillit til andre mennesker. Jeg tror at alle har vi vel opplevd noe som har gjort at vi har blitt skeptiske i en eller annen situasjon. Alle har nok kjent på å være i en ubehagelig situasjon, og kviet seg til neste gang.

La meg bare nevne tannlegen - jeg kan ikke fordra å gå til tannlegen, men likevel vet jeg at jeg må - det er for mitt eget beste, selv om jeg har hatt flere negative opplevelser der - alt fra smerter i forbindelse med boring uten bedøvelse, til en reguleringstannlege som ikke brukte hansker. Tannleger = æsj. Den klamme følelsen når en ligger ganske så hjelpesløs i stolen og gaper, klamrer seg til armlenene på stolen og følelsen av å ha på seg våt t-skjorte når en reiser seg og er ferdig. Nå var det ikke min tannlegeskrekk jeg skulle skrive om her, men det å våge.

Videre kommer jeg til å skrive ganske personlig, og kanskje ikke alle liker å lese det, men nå er dere i alle fall advart.

I løpet av få år, har jeg opplevd mye grums i forhold til andre mennesker. Jeg har opplevd svik fra mennesker jeg trodde jeg kunne stole på, som jeg trodde at jeg kjente, og som en følge av det er en av mine store utfordringer det å tørre å våge å stole på andre mennesker. Jeg kan være venn med noen, men det kan være veldig vanskelig for meg å være fortrolig og å stole på de. Kanskje er det flere der ute som har kjent på det samme - at det er vanskelig å stole på andre. Selvfølgelig har jeg mennesker rundt meg jeg kan stole på, de som er der gjennom tykt og tynt - og takk høyere makter for de. Det jeg tenker på er i forhold til å bli kjent med nye mennesker.

Jeg har vært singel siden 2011, og bare tanken på å tørre å åpne seg for noen igjen er ikke enkel. Det å gjøre seg sårbar ovenfor et annet menneske, det å bryte ned den muren som jeg har bygd opp som et forsvar mot å bli såret. Det kan bli ganske ensomt på innsiden av den muren, men så var det det å våge å rive den ned - stein for stein. Det å vise noen andre hvem en virkelig er, det å ta sjansen på å bli avvist og bli skuffet. En annen relasjon til andre mennesker er jo i forbindelse med jobb: det å stole på omgivelsene og det å ha trygge rammer rundt seg. Nå har jeg opplevd mye bra også, så dette er overhodet ikke et forsøk på å svartmale noen, eller noe. Det er kun en erkjennelse av at det ikke alltid er like enkel, men sånn er livet.

Likevel setter livet spor og opplevelsene gjør noe med en. Det å våge å prøve noe nytt, åpne seg for andre mennesker og tørre å satse på det en virkelig brenner for - det å risikere at det ikke går så bra, det kan være vanskelig. Jeg har kommet til et punkt nå, hvor jeg innser at et liv uten å våge, er et ensomt liv jeg ikke vil ha. Det å prøve, bit for bit, dag for dag - det er skummelt som bare det, men det har også åpnet dører videre til et liv jeg virkelig ser frem mot.

Om en føler seg nedbrutt, noe flere kjenner på fra tid til annen, så gjelder det å bygge seg opp, bit for bit, minutt for minutt - ta en ting av gangen og jobbe mot det en tror på. Og ja, jeg VET at dette er vanskelig, og at det tar tid. På et tidspunkt var jeg ikke sikker på om jeg ville klare det, men med god støtte fra de jeg stoler på, har jeg kommet meg videre. Takket være at jeg har klart dette i en periode nå, har jeg fått nye venner, bygd nye relasjoner. Til tider har det kilt mer i magen enn ved den bratteste berg-og-dalbanen når jeg har bevegd meg utenfor komfortsonen min, og noen ganger har det ikke endt godt. Andre ganger har det vært de beste avgjørelsene jeg har tatt.

Du har sikkert noe du er usikker på om du skal våge å gjøre - og du er den eneste som vet hva som er rett for nettopp deg. Om du lurer på hvordan du skal klare å komme deg gjennom vanskelige tider, så er det noe i dette ordtaket også, som også sier noe om at man får seg erfaringer som blir med videre i livet:

"Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere".