- Ervervet bitehemming: I hvilken grad hunden holder tilbake alvoret i bittet, behersker seg. Stor bitehemming: mykt bitt/holding. Lav bitehemming: Biter for å skade.
- Amplitude: Med hvilken intensitet atferden forekommer.
- Agonistisk: ulike signaler som forekommer i forbindelse med atferd/aggresjon. Agonistisk rynking: løfte leppa, stramme munnviker.
- Etologi: Systematisk studie av dyrs atferd under naturlige forhold
Ulike typer av aggresjon
- Allianseaggresjon: Utgangspunkt i sosial usikkerhet. Redde hunder blir aggressive når de er sammen med eier eller hunder de er alliert med, type egen flokk.
- Barriereaggresjon: Redde/frustrerte hunder blir aggressive når de blir hindret for å få tak i det som utløser aggresjonen.
- Sykdomsfremkalt aggresjon: Aggresjon forårsaket av medisinske problemer.
- Ressursrelatert aggresjon: Aggresjon for å forsvare ressurser.
- Forsvarsaggresjon: Angrep er beste forsvar. En hund som blir angrepet kan vise aggresjon for å forsvare seg.
- Dominansaggresjon: Lederskapsduell/uenighet. Dominansutfordringer. Eller at hunden oppfatter en situasjon slik.
- Medikamentindusert aggresjon: Bivirkninger av medisiner eller ved forgiftning.
- Fryktaggresjon: Den redde hunden blir trengt opp i et hjørne og har ingen annen mulighet til å få ut sin frustrasjon, enn å vise aggressive signaler.
- Idiopatisk aggresjon: Uforutsigbar aggresjon som ikke kan plasseres i en annen aggresjonskategori. Lumskhet.
- Aggresjon innen samme kjønn: Noen hunder sloss bare med det samme kjønn.
- Maternal aggresjon: En tispe forsvarer valpene sine.
- Aggresjon forårsaket av smerte: Hunder som er syke, skadet, eller kronisk smerte kan vise aggresjon på grunn av dette. En skadet hund kan bite for å avverge videre berøring av en ømt bein.
- Lek som utarter: Det koker over for hunder som leker og det blir til en kamp.
- Manglende sosiale lekeferdigheter: En hund som ikke vet hvordan den skal leke, kan reagere med aggressive signaler om en hund gjør lekeutfall.
- Jaktaggresjon: Aggresjon for å skaffe seg mat. Ulven på jakt.
- Aggresjon med utgangspunkt i sosial usikkerhet: 'kan være frykt-, forsvars- eller "la meg være i fred-aggresjon"
- Straff-utløst aggresjon: Fysisk avstraffelse kan utløse en forsvarsbasert aggresjon.
- Omdirigert aggresjon: Hunden må "lette på frustrasjonstrykket" og lar frustrasjonen gå ut over andre.
- Ressursforsvar: Forsvare åpenbare ressurser.
- Ritualisert aggresjon: Truende uttrykk som brukes som kommunikasjon. Løfte på leppa og vise tenner for å advare. Metasignaler: tilleggsinformasjon gjennom blant annet kroppsholdninger, lyder. Gjør en ting, men viser samtidig andre ting.
- Sosial aggresjon: aggresjon som vises mot andre individer, uansett art.
- Underdanig-aggressiv: Reagerer på trussel med underkastelse/dempende signaler, men samtidig vise aggressive signaler. Den truende hunden kan ignorere underkastelsen og øke trusselen. "Han gir seg faen ikke!"
- Territoriell aggresjon: Forsvare eget revir.
- Innlært aggresjon: Angripe på kommando.
Kroppssignaler
- Ører
- Lepper
- Holdning av hode
- Holdning av rygg
- Labber
- Hale
- Bevegelse
- Øyne/blikk
Kroppsspråk/atferdssignaler
- Dempende signaler
- Tilfredsstille behov
- Seksuell opphisselse
- Angrep
- Unnvikende
- Bjeffende utfall
- Tispekrig
- Bitehemming
- Kroppstakling
- Lekebue
- Boksing
- Snusing i baken
- Klemming
- Ekskresjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar