Gjør mot andre slik du vil...

....at andre skal være mot deg...

Som en selverklært rar og gal person har jeg til tider mange tanker i hodet, og det skrives for å kunne fordøye inntrykk. I dag, etter to dager på hundeutstilling i Drammen på fredag og lørdag, er en lik dag - hvor det er flere tanker som svirrer rundt i hodet. Om det å jobbe for det en tror på, om det å være et medmenneske, om det å være mot andre slik en ønsker å bli behandlet selv... Om det å ha en lidenskap, en hobby som er med på å gi livet mening, om det å ha venner og familie. Om det å ha firbeinte læremestre.

Nora er et fortryllende vesen, lille puffen til mamma og meg. Hun er så super på mange måter, og jeg velger å stille henne fordi jeg virkelig tror på at hun kan gjøre det bra. Hun er den første puffen jeg stiller, og jeg vet at jeg har mye å lære om både rasen, pelsstellet og det å stille henne i ringen. Det hele er en prosess, en vei å reise langs. På den veien er jeg så utrolig takknemlig for alle tips og hjelp jeg kan få - jeg vet jeg har mye å lære! Ingen nevnt, ingen glemt. I helgen tok lille Nora sitt første (og jeg håper: ikke siste) cert. Det første av flere steg på veien til championatet. Er så stolt av henne, som gir alt hun kan. Hun er ung og har fremtiden foran seg, og jeg gleder meg :)

Jeg har vel sagt det før, og jeg kommer til å si det igjen: mange mener mangt om utstillingsmiljøet. Og det levner vel liten tvil om at det til tider kan være drama og grupperinger av ulik sort herunder. Folk som holder seg for seg selv, til tross for at du er i nærheten og forsøker å få kontakt. Jeg ser det foregå på hver utstilling jeg er på med hundene. Folk som har samme rase, men som ikke snakker sammen - av en eller annen grunn. Grunner til dette kan sikkert være mangt,og noen av de fullt ut forståelige, men det er ikke disse menneskene, eller disse grunnene jeg vil snakke om.

Det er menneskene som bryter denne isen. Menneskene som kommer bort til deg for å slå av en prat, eller gi deg tips. De som ønsker deg velkommen rundt ringen, som ny utstiller av rasen. De som hjelper deg når tiden blir knapp mellom to eller flere ringer. De som deler av kunnskapen sin og viser medmenneskelighet. De som gir deg en iskaffe når blodsukkeret er lavt etter en lang dag. De som smiler og er oppriktig glad på dine vegne når det går bra, og de som støtter deg når skuffelsene er der. De som hilser og de som tar seg tid til å si "hadet bra" når de går. Jeg vil av hele mitt hjerte rose disse menneskene, som gjør at utstillingsmiljøet er noe jeg tror på. Det er et slikt menneske jeg ønsker å være i, og rundt ringen - og for øvrig i livet ellers. Jeg kan sikkert si og gjøre ting som er uforståelig for andre. Valg jeg gjør, noe sagt i kampens hete - ting som burde sies, eller det som helst skulle ha vært usagt. Shit happens, liksom.

I det store og det hele så forsøker jeg etter beste evne å leve etter et gyldent prinsipp: Gjør mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Kanskje blir du ikke møtt på den måten du ønsker, eller får like mye tilbake - men jeg vil i alle fall gjøre mitt beste, og på det viset kunne stå med "ryggen fri", om du skjønner.

Videre. Sist helg fikk jeg besøk av en annen puff - Maja. Hun har vært hos meg siden og har kommet til meg via familie. En del av familien som jeg ikke har hatt så god kontakt med, men som jeg også har savnet. Nå skal jeg ikke så inn på hva som ligger der, for det er ikke relevant for hva jeg tenker om Maja. Jeg er bare så ubeskrivelig glad for å ha fått bedre kontakt med den delen av familien min, og som med så mange andre: det er hundene som knytter oss sammen. I dette tilfellet, lille nurket Maja. Maja, som slik inn i flokken min som bare Maja kan. Maja, som på få dager har lært meg mye om en av rasene jeg ønsker å ha oppdrett av (på sikt). Maja, som snart vil bli en del av flokken min og fortsette å være en av mine firbente læremestre. Jeg forventer ikke at alle skal forstå valget mitt, men jeg vet med meg selv at dette er så riktig - på mange måter. Jeg forventer heller ikke at alle skal like det, men jeg håper på at det vil bli respektert likevel. Med mange støttespillere som har samme rasen - god kontakt med oppdretter og med de hun har vokst opp hos - så er jeg overbevist om at dette vil gå bra. Velkommen, Maja!

Ha en god søndag alle sammen, i fred og ro med deres kjære to- og firbente!